Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg er noe flink til å stoppe sokker. Liker det ikke, gjør det sjelden, og passer på å strikke med slitesterkt garn - så kanskje jeg slipper det!
Men når ullsokkene er av hjemspunnet saugarn fra øya Spildra, ja da har man ikke råd til å kaste dem i søpla når de får hull. Her har jeg stoppet et hull på hælen og et fremme under foten, med to ulike teknikker.
Først ut er hullet fremme under foten..
Et hull med noe slitasje på maskene rundt også.
Jeg plukker opp maskene et stykke nedenfor med en strikkepinne og orginalgarnet. Kan også brukes annet garn som ligner orginalen.
Så har jeg strikket i vei i rettstrikk. Jeg har strikket siste maske på hver omgang sammen med en maske i sokken, slik at det strikkes fast på hver side.
Når jeg har strikket litt forbi hullet, har jeg sydd "lappen" fast med maskesting.
Voila! Hullet er lappet/stoppet. Jeg så, etter at jeg var ferdig, at orginalgarnet virket noe tykt å strikkestoppe med, men mannen sier at når han har brukt sokken en stund, kjennes det ikke tykt ut,det har gått seg helt til.
Neste hull ut, er på hælen. Her har jeg stoppet med nål, etter "gamlemetoden"...
Nokså stort hull!
Jeg lager lange sting èn vei. Passer på å sy dem fast der sokken er hel, ikke tynnslitt.
Så har jeg tettet hullet med lange sting.
Det neste som står for tur er å "veve" garnet inn i de lange stingene, på tvers. Stikker nålen inn under, over, under, over osv. Så snur jeg og gjør motsatt andre veien.
Her sees det hvordan jeg har sydd over og under, motsatt hver omgang.
Voila igjen! Det andre hullet er tett og sokkene er klare til bruk. Med denne metoden virket ikke orginalgarnet for tykt. Nå får tiden vise hvilken av metodene som holder lengst. En annen del av historien var at ett par dager etterpå, var det blitt hull i den andre sokken... Så det må stoppes igjen ;)
Håper dette var til hjelp for de som ikke vet hvordan man kan stoppe et hull. Det viktigste er at det blir jevnt, slik at det ikke kjennes som at man går på en klump.
Klem fra Maja