Vi var i bursdagsselskap hos min pappa forrige helg. Han fikk ett par hjemmestrikkede sokker i gave, og da han åpna pakken opp, trodde han først det var et par votter. Han ble kjempeglad, for alle vottene hans har fått hull i tommelen! Men så var det sokker da, og selvsagt var han veldig glad for dem også. Men jeg fikk med andre ord et oppdrag - votter trengtes, og da var jeg ikke sen om å finne garn og pinner.
Jeg har ett par gamle bøker med votteoppskrifter, som er like fine nå som da jeg kjøpte dem. Den jeg strikket fra nå heter "Norske votter" av Lillill Thuve. I boken er det anbefalt å strikke i Dale Heilo, men jeg har brukt Peer Gynt, som også er i 100% ull. Det er restegarn som fulgte med en gammel kiste jeg har fått :) Pinne nr 2,5 og 3. Det gir tette, varme votter.
For tiden holder jeg på å øve meg å strikke med begge trådene på samme finger. Jeg har alltid kastet med mønsterfargen. Det tar litt tid å venne seg til ny teknikk, men det begynner å komme seg. Det eneste er at jeg må følge så mye med når jeg strikker. Jeg må kikke på trådene for å unngå å plukke med feil farge. Mens når jeg kastet, hadde jeg full kontroll på hvor trådene var, og kunne kikke på Tv eller se folk i øynene sev om jeg strikka.
"Setesdalsvotten"
Klassiske selbuvotter i sort-hvitt blir aldri feil.
Klem fra Maja